Du har sikkert lagt merke til svertekampanjen mot fredsprisvinner Maria Corina Machado de siste dagene. Opposisjonslederen skal ha bedt Israels statsminister om å bombe Venezuela, hun er en feiging som rømte fra landet, hun organiserte opprør i en av Venezuelas delstater. Og selvsagt er hun sionist og venn av Donald Trump.
 |
| Slik presenteres fredsprisvinneren på TeleSUR. |
TeleSUR – propaganda forkledd som journalistikk
TeleSUR ble grunnlagt i 2005 av daværende president Hugo Chávez som et alternativ til vestlige medier. Offisielt er det en latinamerikansk nyhetskanal. I praksis er det Maduros statlige PR-maskin.
Kanalen finansieres nesten utelukkende av Venezuela, med Cuba og Nicaragua som ideologiske partnere. Den sender på både spansk og engelsk, og presenterer seg som anti-imperialistisk, «for folket». Men i virkeligheten fungerer den som regimets internasjonale talerør, rettet mot Chávez og Maduros trofaste støttespillere på den politiske venstresiden i Latin-Amerika, Europa og USA.
TeleSURs arbeidsmetode er velkjent blant medieanalytikere:
- Gi regimets propaganda journalistisk form og layout.
- Legg til oppdiktede kilder og uttalelser.
- Rediger eller forvreng sitater for å gi ønsket inntrykk.
- La internasjonale støttespillere spre saken i sosiale medier.
Resultatet er at påstander fra Caracas fremstår som «nyheter» – ikke som det de faktisk er: Nøye samkjørte informasjonsoperasjoner.
Diosdado Cabello – Maduros våpen og mikrofon
Mens TeleSUR sprer regimets budskap globalt, står Diosdado Cabello for den hjemlige propagandaen. Cabello er tidligere offiser, tidligere visepresident og nå nestleder i regjeringspartiet PSUV. Han er den mektigste mannen i Venezuela etter Maduro, og trolig den mest fryktede.
Cabello leder det ukentlige TV-programmet Con el Mazo Dando, som kan oversettes med «Slå til med klubben». Hver uke leser han opp navn på opposisjonelle, NGO-ledere og journalister. Han latterliggjør dem, anklager dem for forræderi, og peker dem ut som fiender av staten.
Cabello har blitt anklaget av USA, Canada og EU for korrupsjon, narkotikahandel og grove menneskerettighetsbrudd. Men i Venezuela er han regimets uoffisielle sjef for propaganda og frykt. Han er mannen som skaper narrativene, mens TeleSUR og andre statskanaler sørger for å spre dem.
Brevet til Netanyahu – en fabrikkert historie
Et av de mest talende eksemplene på hvordan Maduro-regimet driver desinformasjon, er historien om Maria Corina Machados brev til Netanyahu der hun angivelig skal ha bedt ham om å bombe Venezuela.
Brevet er ekte nok: I april 2018 skrev Machado et åpent brev til Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Brevet oppfordret Israel og andre demokratiske land til å vise solidaritet med Venezuelas befolkning og å støtte internasjonalt press mot regimets menneskerettighetsbrudd. Hele teksten ble publisert offentlig på hennes partis nettside.
Det var et diplomatisk, men ufarlig dokument – uten ett eneste ord om våpen, krig eller invasjon.
Men så satt TeleSUR inn angrepet.
Kanalen publiserte en nyhetssak der den hevdet at Machado ba Israel om å bistå med å fjerne regimet i Venezuela og støttet militær intervensjon. Ingen kilder, ingen bevis – bare påstander pakket inn i journalistisk språk.
Saken ble umiddelbart gjengitt i statlige medier som Correo del Orinoco, VTV og Ultimas Noticias. I løpet av få timer sirkulerte den i sosiale medier under slagordet:
«María Corina pide a Israel bombardear Venezuela.»
«María Corina ber Israel bombe Venezuela.»
Cabellos hatshow
Noen dager senere tok Diosdado Cabello over. I sitt TV-program Con el Mazo Dando holdt han opp en utskrift av brevet og sa, i kjent stil: «¡Miren esto! María Corina le pide a Netanyahu que bombardee Venezuela. ¡Qué patriota!» Oversatt: «Se her! María Corina ber Netanyahu bombe Venezuela. For en patriot!»
Cabello brukte resten av programmet til å stemple Machado som forræder, sionist og imperialistlakei. Dette ga historien autoritet. I Venezuela betyr Cabellos ord mer enn en dom i en rettssal. Når Cabello peker ut noen, vet folk at det er farlig å støtte dem.
Derfra eksploderte saken på nettet. TeleSUR la ut klippet, det ble delt på sosiale medier, russiske og iranske kanaler som Sputnik Mundo og HispanTV siterte det ukritisk. I løpet av et døgn var den fabrikerte påstanden blitt et «faktum» i den internasjonale propagandasfæren.
Slik avsløres løgnen
Uavhengige faktasjekkere i Venezuela, blant annet Cazadores de Fake News og EsPaja.com, gikk gjennom både TeleSURs artikkel og Machados originale brev. De fant ingen oppfordring til vold, ingen referanser til våpen eller militær støtte. Fordi det ikke var noen. Konklusjonen var klar:
Dette var en en statlig fabrikkert løgn, bevisst plantet for å sverte opposisjonen. Likevel lever myten videre. Når man i dag ser norske debattanter på ytre venstreside hevde at Machado ba Israel om å angripe Venezuela, kan man spore det rett tilbake til Cabellos TV-show og TeleSURs nyhetsdesk i Caracas.
Terrorplanen ‘No a la Navidad’ (nei til jul)
I desember 2023 hevdet Cabello at Machado sto bak et påstått terrorkomplott. Ifølge regimets fortelling skulle planen ha som mål å forstyrre julefeiringen, skape kaos i landet og destabilisere regjeringen gjennom voldelige aksjoner i delstaten Zulia (i den vestlige delen av landet, ved grensen til Colombia).
Ingen bevis ble lagt frem, ingen arrestasjoner knyttet til henne fant sted. Likevel ble historien kringkastet på TeleSUR og gjentatt av regimetro kontoer på sosiale medier.
Navnet «No a la Navidad» var trolig valgt for en symbolsk effekt – for å skape sinne blant vanlige venezuelanere i juletiden og gi opposisjonen et umenneskelig ansikt: «De vil til og med ta fra oss julen.»
Uavhengige faktasjekkere slo fast at saken var oppdiktet fra start til slutt.
«Hun har rømt landet» – løgnen som festet seg
I oktober 2023, da regimet skjerpet jakten på opposisjonen, gikk Maria Corina Machado i dekning. Hun holdt seg borte fra offentligheten, men fortsatte å kommunisere digitalt. Det var nok til at Nicolás Maduro på direktesendt TV kunne erklære:
«Hun har flyktet fra landet. Nok en feiging som svikter sitt folk.»
TeleSUR gjorde utsagnet til hovedoppslag med titler som «Machado flykter til utlandet etter arrestordre». Ingen bevis ble lagt fram, men historien ble raskt gjentatt av statlige medier og regimetro kontoer i sosiale medier.
Kort tid etter fulgte Cabello opp i Con el Mazo Dando, der han kalte henne «en som rømmer, ikke en leder». Flertallet av seerne oppfattet dermed historien som sann.
Da Machado senere dukket opp igjen og kunne dokumentere at hun aldri hadde forlatt Caracas, var det for sent – løgnen hadde gjort jobben sin.
Den hadde skapt bildet av en sviker og kujon, og forsterket regimets fortelling om at opposisjonen er svak, splittet og uten mot.
«Hun er en alliert av Trump og Netanyahu» – fiendebildets kraft
Påstanden om at Maria Corina Machado er en forbundsfelle av Trump og Netanyahu stammer ikke fra nøytrale observatører, men fra regimets egne propagandakanaler.
TeleSUR og Diosdado Cabello har brukt dette narrativet i årevis for å diskreditere Machado internasjonalt. Hver gang hun har deltatt i møter med amerikanske diplomater, latinamerikanske konservative partier eller jødiske organisasjoner, har TeleSUR framstilt det som «hemmelige konspirasjoner med imperialismen».
Et bilde fra et møte i Washington i 2019 ble for eksempel brukt i en TeleSUR-reportasje under tittelen «Machado, la candidata de Trump».
Regimet vet at USA og Israel er de to mest effektive fiendebildene i latinamerikansk retorikk. Ved å klistre Machados navn til disse symbolene, kan man diskreditere henne i ett grep – uten å diskutere hva hun faktisk står for.
Det er riktig at Machado har møtt både amerikanske og israelske representanter. Det gjør enhver opposisjonsleder som søker internasjonal støtte for demokratiske reformer.
Men å fremstille slike møter som «allianser med imperialismen» er like absurd som å hevde at Nelson Mandela ble Reagans agent fordi han søkte støtte i Washington.
Propagandaens økosystem
Oppsummert, dette er hvordan Maduro-regimet opererer:
- TeleSUR gir løgnen journalistisk innpakning.
- Cabello gir den autoritet og emosjonell ladning.
- Et nettverk av regimetro lojalister sprer saken digitalt.
- Internasjonale sympatisører i Europa og Norge gjentar løgnene uten å sjekke dem.
Når folk i Norge, som burde vite bedre, deler disse påstandene, blir de dermed en del av systemet.
De tror de kjemper mot imperialismen – men i virkeligheten løper de ærendet til et diktatur som fengsler fagforeningsledere, torturerer studenter og tvinger millioner på flukt.
Krigen om sannheten
Dette handler ikke bare om én løgn.
Det handler om hvordan autoritære regimer overlever i informasjonsalderen: Ved å erstatte virkeligheten med falske narrativer, og ved å finne folk i frie land som uvitende hjelper dem.
Maria Corina Machado står for det Maduro frykter mest: En demokratisk, sivil motstand med moralsk legitimitet. Derfor må hun demoniseres.
Neste gang du ser en kritisk «nyhet» om Maria Corina Machado - sjekk kilden. Hvis det står TeleSUR, eller hvis sitatet først dukket opp i Con el Mazo Dando, vet du alt du trenger å vite.
I Venezuela er propaganda ikke et biprodukt av politikken. Det er politikken.
Og i Nicolás Maduros Venezuela er Diosdado Cabello og TeleSUR regimets mest lojale soldater.
