Vi trenger et nytt etisk rammeverk for Oljefondet

 Debatten om Oljefondets investering i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines Holdings – som vedlikeholder motorer til kampfly og helikoptre brukt i Gaza-krigen – har avslørt et strukturelt problem. Vi har et etisk system for vår nasjonalformue som er designet for å reagere etter at skaden er skjedd, ikke for å hindre at vi havner i slike situasjoner i utgangspunktet.

Jusprofessor Hans Petter Graver, som var med på å utforme dagens retningslinjer, hevder at verken Oljefondet eller Etikkrådet har verktøyene som kreves for å handle proaktivt. Han kan ha rett – og det bør i så fall være et sterkt signal om at vi trenger et nytt etisk rammeverk.

Dagens modell bygger på at Oljefondet følger en bred referanseindeks og trekker seg ut av enkeltselskaper dersom de bryter etiske kriterier. Produktbasert screening (kjernevåpen, klasebomber, tobakk, kull, oljesand) skjer på forhånd, men adferdsbaserte vurderinger kommer først etter omfattende utredninger. I praksis kan vi dermed være investert i selskaper som i sanntid bidrar til folkerettsbrudd – uten at systemet har noen mekanisme for å stoppe det raskt.

Men hvis verktøykassen er for liten, er det fordi politikerne har valgt å holde den liten. Dette valget ble sist tatt i fjor sommer, under behandlingen av Finansmarkedsmeldingen. Da ble et forslag fra Rødt, SV og MDG om både et «hendelsesbasert» kriterium for rask reaksjon og et eget punkt mot profitt på ulovlig okkupasjon, avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet. 

Kanskje det er på tide å bygge et nytt rammeverk for forvaltningen av vår felles sparekonto. Det kan se slik ut:

1. Hendelsesbasert hurtigreaksjon
Et permanent team overvåker pågående konflikter og setter selskaper med åpenbar kobling til folkerettsbrudd på en midlertidig “fryseliste” innen dager, ikke måneder.

2. Dynamisk risikoliste
En løpende liste over land, sektorer og selskaper med forhøyet risiko for folkerettsbrudd, der investeringer automatisk vurderes før kjøp.

3. Utvidet produktkriterium
Produktbasert eksklusjon må også gjelde vedlikehold, reservedeler og kritiske komponenter til våpen brukt i pågående konflikter – ikke bare produksjon av våpnene selv.

4. Mandat for midlertidig uttrekk
NBIM må få eksplisitt myndighet til å trekke seg midlertidig ut når risikoen er åpenbar, mens Etikkrådet foretar endelig vurdering.

Et slikt rammeverk krever politisk beslutning. Det innebærer ikke at fondet skal bli en aktør som tar stilling til alle konflikter, men at vi bygger inn en mekanisme for å reagere raskt når selskaper direkte medvirker til folkerettsbrudd.

Hvis Graver har rett i at dagens verktøykasse ikke er god nok, er svaret ikke å trekke på skuldrene. Svaret er å bygge en ny – slik at vi slipper å oppdage på forsiden av avisene at fellesskapets penger bidrar til å finansiere krigsmaskiner.

Publisert på Facebook 5. august 2025