Vi trenger et nytt etisk rammeverk for Oljefondet

 Debatten om Oljefondets investering i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines Holdings – som vedlikeholder motorer til kampfly og helikoptre brukt i Gaza-krigen – har avslørt et strukturelt problem. Vi har et etisk system for vår nasjonalformue som er designet for å reagere etter at skaden er skjedd, ikke for å hindre at vi havner i slike situasjoner i utgangspunktet.

Jusprofessor Hans Petter Graver, som var med på å utforme dagens retningslinjer, hevder at verken Oljefondet eller Etikkrådet har verktøyene som kreves for å handle proaktivt. Han kan ha rett – og det bør i så fall være et sterkt signal om at vi trenger et nytt etisk rammeverk.

Dagens modell bygger på at Oljefondet følger en bred referanseindeks og trekker seg ut av enkeltselskaper dersom de bryter etiske kriterier. Produktbasert screening (kjernevåpen, klasebomber, tobakk, kull, oljesand) skjer på forhånd, men adferdsbaserte vurderinger kommer først etter omfattende utredninger. I praksis kan vi dermed være investert i selskaper som i sanntid bidrar til folkerettsbrudd – uten at systemet har noen mekanisme for å stoppe det raskt.

Men hvis verktøykassen er for liten, er det fordi politikerne har valgt å holde den liten. Dette valget ble sist tatt i fjor sommer, under behandlingen av Finansmarkedsmeldingen. Da ble et forslag fra Rødt, SV og MDG om både et «hendelsesbasert» kriterium for rask reaksjon og et eget punkt mot profitt på ulovlig okkupasjon, avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet. 

Kanskje det er på tide å bygge et nytt rammeverk for forvaltningen av vår felles sparekonto. Det kan se slik ut:

1. Hendelsesbasert hurtigreaksjon
Et permanent team overvåker pågående konflikter og setter selskaper med åpenbar kobling til folkerettsbrudd på en midlertidig “fryseliste” innen dager, ikke måneder.

2. Dynamisk risikoliste
En løpende liste over land, sektorer og selskaper med forhøyet risiko for folkerettsbrudd, der investeringer automatisk vurderes før kjøp.

3. Utvidet produktkriterium
Produktbasert eksklusjon må også gjelde vedlikehold, reservedeler og kritiske komponenter til våpen brukt i pågående konflikter – ikke bare produksjon av våpnene selv.

4. Mandat for midlertidig uttrekk
NBIM må få eksplisitt myndighet til å trekke seg midlertidig ut når risikoen er åpenbar, mens Etikkrådet foretar endelig vurdering.

Et slikt rammeverk krever politisk beslutning. Det innebærer ikke at fondet skal bli en aktør som tar stilling til alle konflikter, men at vi bygger inn en mekanisme for å reagere raskt når selskaper direkte medvirker til folkerettsbrudd.

Hvis Graver har rett i at dagens verktøykasse ikke er god nok, er svaret ikke å trekke på skuldrene. Svaret er å bygge en ny – slik at vi slipper å oppdage på forsiden av avisene at fellesskapets penger bidrar til å finansiere krigsmaskiner.

Publisert på Facebook 5. august 2025

Gazas befolkning ofres i et kynisk maktspill

Gazas befolkning sulter. Barn dør av underernæring. Dette er en menneskeskapt katastrofe – og i stor grad et resultat av politikk. En politikk der en mektig, men lite kjent enhet i det israelske forsvaret (IDF), spiller en nøkkelrolle. Her brukes mat som våpen i en total krig der sivile betaler prisen.

Overveldende og uomtvistelige kilder – FN, Verdens matvareprogram (WFP), UNICEF og et hundretalls NGO-er – har i månedsvis slått alarm. Allerede i februar rapporterte FN at 90 % av barn under to år og 95 % av gravide og ammende kvinner i Gaza led av alvorlig matmangel. Siden har situasjonen forverret seg ytterligere. Jan Egeland i Flyktninghjelpen har vært tydelig: «Barn dør av sult, og dette er menneskeskapt av Israel fra A til Å.»

Likevel hevder Israels statsminister Benjamin Netanyahu at det ikke finnes noen sultkrise, og omtaler rapportene som «frekk løgn». Det er et bevisst forsøk på å etablere et falskt narrativ – og å avvise ansvaret for en strategi som struper tilgangen til mat, medisiner og livsnødvendige forsyninger.

For det er det israelske, IDF-styrte COGAT (Coordinator of Government Activities in the Territories) som i praksis har full kontroll over hvilke varer og hvilken nødhjelp som får passere grensene. Hjelpeorganisasjoner har i månedsvis dokumentert hvordan hjelpekonvoier stanses, forsinkes eller avvises på byråkratisk og vilkårlig grunnlag. Slik undergraves innsatsen fra internasjonale aktører. Dette er ikke tilfeldigheter – det er en del av en systematisk politikk.

Mer enn 100 humanitære organisasjoner har nå gått sammen i et felles opprop og krevd umiddelbar og uhindret tilgang til Gaza. De beskriver en situasjon på randen av kollaps, der befolkningen blir ofre for en konflikt de ikke har kontroll over – og der verdenssamfunnet ikke gjør nok.

Det internasjonale presset på Israel må derfor ikke bare opprettholdes – det må skjerpes. Grensene må åpnes for mat, medisiner, vann og handelsvarer, uten COGATs destruktive stengsler. Vi kan ikke akseptere at sivilbefolkningen holdes som gisler i et politisk og militært maktspill.

Men ansvaret er ikke ensidig. Hamas startet denne brutale runden med angrepet 7. oktober. Flere av gislene de tok er fortsatt ikke løslatt. Organisasjonen må erkjenne at den militære kampen mot Israel er tapt. Så lenge Hamas insisterer på fortsatt motstand, vil Israel hevde en rett til å fortsette blokaden – og sivilbefolkningen blir sittende fast i midten.

Et håp for Gaza krever derfor en dobbel endring: Israel må åpne grensene, og Hamas må fristille alle gjenværende gisler og trekke seg ut. Bare da kan en sivil, legitim palestinsk ledelse begynne på den nesten umulige oppgaven det er å gjenreise et samfunn i ruiner.

Valget står mellom fortsatt krig, sult og håpløshet – eller en ny vei der mennesker, ikke makt, står i sentrum. For folket i Gaza haster det. Nå må hjelpen frem.

PS: Amnesty dokumenterer krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd på bakken i Gaza – ofte med stor risiko for sine egne etterforskere og samarbeidspartnere. Deres arbeid gir ofrene en stemme og legger grunnlaget for rettslig ansvar i framtiden. Jeg støtter Amnesty, og det kan du også gjøre - eller finn en annen organisasjon som gjør en forskjell, og gi dem ditt bidrag.

Publisert på Facebook 29. juli 2025