Nå får vi verktøyene til å rydde opp på nett – fra EU

For kort tid siden ble min gamle presseoffisers-kollega fra Kosovo, NRK-journalist Håkon Haugsbø, grovt misbrukt i en falsk Facebook-annonse. Han beskrev hendelsen som «svært ubehagelig». En ny EU-lovgiving som nå skal implementeres i Norge, skal sette en stopper for slik virksomhet. Blant annet.

Bildet av Håkon, sammen med fiktive sitater og lenker, ble brukt i en villedende annonse for kryptovaluta. Det var rett og slett svindel. Mer enn 200 personer kontaktet Haugsbø etter at de hadde sett annonsen. Flere hadde allerede blitt lurt.

Dette er ikke bare en personlig krenkelse. Det er et digitalt overgrep som svekker tilliten til journalistikken, undergraver tryggheten på nett – og avslører hvor uansvarlig noen av verdens mektigste teknologiselskaper opererer. Nå har vi muligheten til å gjøre noe med det.

En ny EU-forordning – Digital Services Act (DSA) – er vedtatt og trådte i kraft i EU i fjor. Nå har den norske regjeringen sendt utkast til en ny digitaltjenestelov på høring, med frist 20. september. 

Beskytter forbrukeren
«Det er på høy tid at norske forbrukere får større beskyttelse på nett», sa digitaliseringsminister Karianne Tung da loven ble sendt på høring i begynnelsen av juli. Hun har helt rett. DSA skal forebygge skadelig og ulovlig aktivitet på nett, motvirke desinformasjon og styrke personvernet – med særlig vekt på å beskytte barn og unge.

Lovforslaget gjør det blant annet forbudt å vise atferdsbasert reklame til mindreårige, eller å bruke sensitive personopplysninger som legning, religion eller etnisitet til å målrette innhold. Det innføres også forbud mot såkalt manipulativt design – der plattformene bevisst utformer grensesnittet for å manipulere brukere til å samtykke til noe de ellers ikke ville godtatt.

DSA pålegger videre plattformene å gjøre omfattende risikovurderinger:

• om spredning av ulovlig innhold
• om påvirkning på ytrings- og informasjonsfriheten
• om farer for barns psykiske og fysiske helse
• om muligheter for valgmanipulasjon og desinformasjon

Enklere å varsle
Det stilles krav om at reklame skal merkes tydelig, med informasjon om hvem som har betalt for den, og hvorfor brukeren får se akkurat dette innholdet. Det skal også bli enklere å varsle om ulovlig innhold, produkter og tjenester.

I en sak som Haugsbø-svindelen ville Meta blitt pålagt ikke bare å fjerne annonsen, men å gi innsyn i hvordan den slapp gjennom, hvem som ble eksponert, og hvilke tiltak som ble iverksatt for å beskytte brukerne.

I lovforslaget er det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som får hovedansvar for tilsynet med at reglene etterleves. Medietilsynet, Forbrukertilsynet og Datatilsynet får også definert roller, med ansvar for sine respektive fagområder. Det er en fornuftig forvaltningsstruktur – men den forutsetter at myndighetene faktisk får ressurser og hjemler til å gjøre jobben.

Det vil si stedlige kontroller, sanksjonsmuligheter som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, og kompetanse til å vurdere komplekse digitale systemer. Ellers risikerer vi at lovverket forblir på papiret – mens realiteten på plattformene forblir uforandret.

Ja, det virker faktisk
I EU er DSA allerede innført i flere land, og det virker:

• I Frankrike er TikTok og Instagram blitt bedt om å forklare algoritmer som fremmer selvskading.
• I Irland har Facebook måttet redegjøre for bruken av falske annonser med kjente profiler – svært likt det Haugsbø ble utsatt for.
• I Tyskland er det innført krav om merking av AI-generert innhold og raske prosesser for å håndtere ulovlig innhold.

Disse tiltakene er ikke symbolpolitikk – de handler om ansvar, transparens og brukersikkerhet. Det er på høy tid at norske borgere får samme beskyttelse.

Fremskrittspartiet har vært blant kritikerne og advarer mot «EU-sensur». Det er en misforståelse. DSA handler ikke om å begrense ytringsfrihet, men om å beskytte den – mot usynlig manipulasjon, villedende algoritmer og kommersiell utnyttelse av brukernes data.

Pressefrihet beskyttes
Det er verdt å merke seg at DSA også beskytter pressefriheten. Plattformene får ikke lenger lov til å diskriminere redaktørstyrt journalistikk. Det gir bedre vilkår for seriøse medier, og svekker insentivene til å fremme useriøst og polariserende innhold.

Digital Services Act gir oss det mest konkrete og gjennomgripende verktøyet hittil for å rydde opp i et nettlandskap som altfor lenge har vært formet av makt, manipulasjon og markedskrefter alene.

Hendelsen med Håkon Haugsbø kunne skjedd med hvem som helst – og har skjedd med mange. Det er ikke nok å si at brukerne må være kritiske. Samfunnet må stille krav.

DSA gir oss muligheten til nettopp det. Nå gjelder det å gripe den – og bruke den med kraft, ansvar og kløkt.