Troen på demokratiet i bøllenes tidsalder

I dag minnes vi de 77 som mistet livet i terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og på Utøya for 14 år siden. I en tid der makt stadig oftere overstyrer rett, må dagen også styrke vår grunnleggende tro på demokratiet.

Ideologien bak terroren er forakt for folkestyret, aksept for vold og troen på den sterkestes rett. Den lever fortsatt, og utøves i dag fra noen av verdens mektigste posisjoner. Løftet vårt etter 2011, om mer demokrati og mer åpenhet, settes daglig på prøve. Terroristens verdensbilde bygget på ideen om at én manns overbevisning trumfer folkets vilje. Det er bøllens logikk – og den preger i økende grad den globale politiske virkeligheten.

I Russland representerer Vladimir Putin det rendyrkede autokratiet, gjennom fullskala krigføring og total undertrykking av all intern motstand. Hans regime viser hva som skjer når lover og fellesskap oppfattes som svakhet.

På den andre siden av Atlanteren ser vi samme forakt for demokratiske prinsipper. Donald Trump oppmuntret til angrepet på Kongressen i 2021, og har som valgt president fortsatt å undergrave de institusjonene som bærer demokratiet. Pressefriheten er truet, rettssystemet blir stadig mer politisert, og kritiske embetsfolk erstattes med lojale støttespillere. Dette er ikke lenger hypotetiske trusler, de er en del av den politiske virkeligheten.

I over ti år har Viktor Orbán svekket demokratiet i Ungarn. Pressefriheten er redusert, uavhengige institusjoner er kneblet, og valglovene er endret til regimets fordel. Orbán kaller det «illiberalt demokrati», men bruker i praksis demokratiets ytre former til å konsolidere personlig makt. Ungarn viser hvordan et EU-land kan gli mot autoritært styre – uten et eneste kupp.

Denne utviklingen – fra Moskva og Budapest til Washington – normaliserer forestillingen om at kompromiss er svakhet, og at sterke ledere står over loven. Det forgifter den offentlige samtalen og etterlater mange med en følelse av maktesløshet.

Men nettopp derfor må vi stå fast. Å minnes 22. juli handler ikke bare om å identifisere trusler, men å styrke kraften i det liberale demokratiet.

Vi må aldri miste troen på at folkestyret er den eneste reelle og bærekraftige motkraften mot tyranni. Mens tyranniet lever av frykt og dominans, bygger demokratiet på tillit, dialog og felles løsninger. Tyranniets makt er skjør og avhengig av tvang, mens demokratiets styrke ligger i evnen til å fornye seg gjennom kritikk og forbedring.

Tyranniet trives i apati og kynisme. Demokratiet krever deltakelse, engasjement og håp. Den fremste hederen vi kan gi dem som mistet livet i angrepene for 14 år siden, er at vi aldri slutter å kjempe for verdiene de trodde på. Demokratiet forsvares ved at vi står imot hatet. Det gjør vi best ved å løfte frem alternativet – aktivt og håpefullt. Det er vårt viktigste løfte denne dagen. 

Publisert på Facebook 22. juli 2025.